Når vi reiser, tar vi med oss mange kofferter. Vi pakker klær, kvinner pakker sminke, sko. Vi pakker praktiske ting som vi tror at vi kommer til å trenge når vi flytter til et annet land. Det er noe vi ser med nakne øyer. Vi sjekker det inn på det ene flyplassen, vi plukker det opp ved den andre flyplassen og så videre.

Samtidig, bærer vi med oss, i våre hjerter noe som betyr mye mer. Vanligvis bærer vi med oss forskjellige kategorier følelser. Jeg la merke til at det største grunnen til at mennesker bestemmer seg for å flytte til andre land er kjærlighet. Fordi folk gifter seg med folk fra andre land og de bestemmer seg for å følge med ektefellen.

Kjærlighet er når en av de ektefellen får seg jobb i et annet land, og familien følger med. Og en annen type kjærlighet er flykning kjærlighet. Og det er når noen flykter fra krig, de blir borgere i et annet land, og det tar med seg familien i ettertid. Det er også kjærlighet når barn følger foreldrene. Det er ubetynget kjærlighet, barna har ikke noe valg. Kjærlighet har mange former og størrelser og det mange måter å håndtere det på når det gjelder byrokratiet.

En annen følelse vi tar med oss i vårt usynlige bagasje er komfort. Mennesker vil ha et bedre liv. Det har alltid vært sånn. Alle sammen jakter på et bedre liv. Ingen vil føle seg elendig. Derfor mennesker reiser for komfort. Når jeg sier det jeg mener materiell komfort. Her mennesker reiser får å ha bedre jobber. Vanligvis reiser de fra Øst til Vest i verden.

Vi opplever reisen den andre veien også. Fordi det er mange mennesker fra Vest som reiser til Øst fordi kanskje, med de pengene de tjener i sine egne lang ikke klarer å kjøpe i det vestlige land det samme materielle komforten som det kan kjøpe med de samme pengene i Østen hvor ting er kanskje billigere. Denne følsen av å ha materiell komfort som blander mennesker, har å gjøre med jobb, lønn og penger.

Samtidig har vi også en emosjonell komfort. Dette har å gjøre med måten vi er behandlet på som mennesker i et land. For eksempel jeg har truffet mange mennesker som kan ha det godt med penger i sine egne land, og de kan ha et behagelig liv materielt sett, samtidig, de likte ikke hvordan de var behandlet av sine egne landsmenn. Enten på grunn av korrupsjon, eller andre grunner. Derfor de vil jobbe i andre land, mange ganger for mindre penger enn de ville tjene i sine egne land, og de likte bedre hvordan folk behandlet hverandre: snillhet, høflighet, smilene, renhet i byene, forbudt på bruk av våpen, og det kan være mange andre grunner. Dette er en emosjonell komfort som vi har med oss og selvfølgelig det varierer fra menneske til menneske og land til land.

En annen følelse vi tar med oss er mestring gjennom utdannelse. Når unge mennesker vil ha en annen type utdanning en i sine egne land, de bestemmer seg for å studere i utlandet. Sammen med følelsen av mestring kommer også følelsen av spenning, fordi når man er i et annet land som er annerledes, det er bestandig noe nytt. Denne følelsen av mestring gjennom studier, gir mennesker en bedre posisjon på jobbmarkedet.

Og selvfølgelig, det neste følelse vil være spenning. Her snakker vi om å reise på ferie. Når mennesker reiser på ferie, snubler de i noe eller noen og bestemmer seg for å bli der, uansett hvor de er.

Disse er de fire store kategorier med gode følelser som jeg har funnet til å være relevante når vi snakker om usynlig bagasje.

Jeg håper at dette er en innlysende innfalsvinkler for deg som er innvandre i Norge og det ga deg noe å tenke på. Om du vil motta min nyhets brev på norsk kan du melde deg på ved å klikke her.

Om du har tilbakemelding på det du har nettopp lest, skrive gjerne en komentar her under.

Beste hilsen fra